Hebräer 1

En Levende Bok

1 For lenge siden talte Gud, mange ganger og på ulike måter, til forfedrene våre ved å la profetene holde fram budskap fra ham.[1]2 Nå ved denne tidenes slutt har han talt til oss gjennom sin sønn. Gud lot Sønnen skape hele universet, og han har bestemt at alt til slutt skal tilhøre ham.3 Sønnen er en kraftfull utstråling av Guds egen herlighet. Han er det synlige bilde på Gud og bærer oppe hele universet med sitt mektige ord. Han døde for at menneskene skulle få tilgivelse for syndene og sitter på Guds høyre side i himmelen og regjerer.[2]4 Guds sønn rangerer langt høyere enn englene. Gud tiltaler ham på en måte som viser at han er mye større enn englene.5 Gud har jo aldri sagt til en engel: ”Du er min Sønn. I dag har jeg blitt din Far.” Eller: ”Jeg skal være hans Far, og han skal være min Sønn.”[3]6 Og når Gud lar Sønnen, han som er den fremste,[4] komme til jorden, sier Gud: ”Alle Guds engler skal tilbe ham.”[5]7 Når Gud taler om englene, sier han: ”Jeg gjør mine engler til vind og tjenerne mine til ild.”[6]8 Men til Sønnen sier han: ”Gud, tronen din skal stå fast i all evighet. Du regjerer over folket ditt med rettferdighet.9 Du elsker det som er rett og hater det onde. Derfor har jeg, din Gud, gjort deg til konge og gitt deg mer ære og glede enn noen annen.”[7]10 Og: ”Herre, i tidenes begynnelse la du jordens grunnvoll og formet himmelen med dine hender.11 Alt dette skal en dag forsvinne og bli til ingenting, men du kommer til å finnes i evighet. Ja, himmelen og jorden skal slites ut som klær.12 Du skal rulle sammen disse utslitte plaggene og bytte dem ut mot en ny kledning. Selv skal du aldri bli forandret, og aldri dø.”[8]13 Gud har ikke sagt til noen engel, det han sier til Sønnen: ”Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.”[9]14 Nei, englene er bare tjenere. De er ånder som Gud har sendt ut for å hjelpe dem som blir frelst og få evig liv.